Concepts of sorrows & dangers

Velkommen.

Denne platen er et slags testament nr.1 og et eksempel på det musikalske og estetiske univers jeg lever og arbeider i. Fire av de norske bidragene innfrir de utvalgte komponistenes ønske om å bruke undertegnetes hverdag og saxofonspill som materiale for disse. Samtidig sier verkene aller mest om komponistenes estetiske ståsted anno idag. En vellykket interaksjon , iallfal sett fra mitt ståsted som utøver. Platen har fra min side vært tiltenkt å ha en dramaturgisk utvikling, selv om den kan høres på akkurat som man vil.

Concept of Sorrows & Dangers var tittelen jeg ga en serie konserter jeg begynte å arrangere først på Norges Musikkhøgskole i 1998. Jeg satt sammen musikk fra de genrene jeg arbeidet med til enhver tid, da jeg var av den oppfatning at man ofte ønsket å få fram de samme tema'er og problemstillinger uansett genre/uttrykk. Dette var alt fra samtidsmusikk, barokk, jazz/frijazz, impro, afrikansk, kinesisk og indisk musikk, elektronika m.m. Mange møttes fra forskjellige leire, og konsertene var lange og godt besøkt. Jeg ble også en observatør som lærte av hva som skjedde når forskjellige kunstuttrykk møttes, om enn en aktiv observatør. I skrivende stund har det vært 10 slike konserter. Lars Petter Hagen brukte det også som tittelen på sitt verk på denne platen. Hva jeg legger i tittelen på konsertene og nå platen er selv for meg litt uklart. Men det har noe å gjøre med at det meste av den musikken jeg involverer meg i har et snev av "Sorrows" i seg på et eller annet plan, både andres og min egen. "Dangers" henspiller mer på sjansene man tar som utøver ved å legge uttrykket sitt i hendene på andre som medspillere og komponister, og vise versa, den sjansen de tar ved å la meg framføre det.Folk får legge hva de vil i det

Egne ord om innholdet på plata:

Spor 1 (Inner Song), 7 (Shinjuku Time Out (to Kiri)), 11 (September in Lørenskog) og 13 (Fanfare Lørenskog) er alle improviserte strekk basert på min egen fantasi og erfaring.

Lars Petter Hagens Concept of Sorrows & Dangers ble skrevet til en konsert ved samme navn (nr.6) i Jacobskirken i Oslo høsten 2001, igjen spilt på Parkteatret i samme by 2 år etter, og spilles på Island høsten 2006. Hagen sier selv :Concept of Sorrows & Dangers er originalskrevet for Rolf-Erik Nystrøm, som en personlig kommentar til Rolf-Eriks biografi av hans liv og musikk. Verket er inspirert av den visuelle kunstneren Christian Boltanskis installasjon "Les Enfants de Dijon". Vår identitet er en konsekvens av inntrykkene og erfaringene vi høster gjennom livet, filtrert gjennom våre minner. Denne musikken forsøker å gjenspeile de filtrerte minnefragmentene inne i og i form av et pluralistisk musikals objekt.

Verket er altså bygget ut av alt jeg kunne dokumentere musikalsk, fra plater jeg medvirker på, noter jeg har spilt og skrevet, video og kassettopptak osv., som Lars Petter har brukt som materiale, men gjort til sin helt egne musikk. Verket krever også medvirkning av bestemte musikere i kraft at de er mine venner og kolleger med sitt helt egne uttrykk. (Kouame Sereba, Becaye Aw og Maja Ratkje må alltid være med). Siste satsen synger jeg fire år gammel med moren min.

Spor 12, Slideshow av Øyvind Torvund, er et verk som startet med at han tok opp ting han ba meg spille, som han likte. Så satt han det sammen til et forløp som jeg forsøkte å kopiere, slik at vi kunne finne en måte å notere det på. Øyvind arbeider ofte med veldig originale konsepter, og når han som her skriver trad.musikk gir det seg utslag i et rått, komplekst og svært originalt uttrykk Maja Ratkje, spor 8, med stykket ØX, tar lytteren med inn i støyen. Her bør lytteren skru opp volumet for å få max. ut av verket. Alt man hører er saxofonen min tatt opp inne i et fjell, skjermet fra alle mobiler og annen støy. Maja har bearbeidet alt på sin egen maskin. Jeg opplever en nådeløs og noe japanskinspirert atmosfære, samtidig som det av og til bryter fram et vakkert og enkelt lyrisk tema. Som et par kirsebærblomster springer ut under et atomangrep. Maja sier selv : Jeg har vært et nært vitne til Rolf-Erik Nystrøms eminente saksofonspill i 12 år, og det som inspirerte meg til å skrive dette stykket er hans kompromissløse holdning til instrumentet. I hans verden er alt i utgangspunktet mulig å spille, og han strekker seg stadig mot nye, "umulige" høyder og dybder. Samtidig går han ikke av veien for å dyrke mer romantiske sider, noe hans vanvittige kontaktflate av medmusikanter vitner om. Han synes å sette pris på det stillfarne og tradisjonelt sett vakre så vel som ekstremer i utfordrende musikalske retninger.

ØX er et stykke som i utgangspunktet skulle dyrke det enkle, de rette linjene, de harde kantene, støy eller stillhet. Det skulle være et stykke som beveger seg mellom ytterpunktene stillhet (den tomme mengde Ø) og en ukjent X som veksler mellom å være innslag av støy eller sinusliknende saksofontoner i ekstremt høyt register som skaper vanvittige differansetoner. Men underveis i prosessen klarte jeg aldri å kvitte meg med sitater fra Rolf-Eriks mer lyriske side (kanskje det skyldes at min egen estetikk også inneholder alle disse elementene), og ved å bevare dette aspektet får stykket en tredimensjonalitet hvor saksofonen (mennesket?) blir rammet av en ØX, men i kunstens og eventyrenes verden er alt mulig, så det ender godt. Alle lyder er hentet fra Rolf-Eriks saksofon, og stykket er dedisert til den, eller jeg burde si ham.

Maja Solveig Kjelstrup Ratkje 2006



Spor 10 er Rolf Wallins bearbeidelse av noen få toner jeg spilte. Noe som gir meg assosiasjoner til å være inne i en saxofon på størrelse med Tryvannstårnet. Plutselig lyder saxofon vakkert, og jeg håper assosisjonen min til hvalsang gjør at vi kan dedikere det til hvalfangerne.

Det siste verket, fra spor 14, er Trond Reinholdtsens "Everyday". Han tar utgangspunkt i det at jeg, for å slippe å tråkke opp rutinen og vanens lite overraskende spor, lar hver dag ha en bokstav. Ved i tillegg å fylle ut med noen enkle tallregler basert på alderen min, blir hverdagen litt mer uforutsigbar. Jeg følger det ikke alltid, men....

Om Luca Francesconis "Tracce" :Luca er født i Italia i 1956 og bor i Milano. Jeg møtte ham første gang i Paris juni 2002 for å snakke med ham om detaljer i saxofonkonserten "Trama" som jeg skulle spille med Kringkastingsorkesteret under Ultimafestivalen påfølgende høst. Han ga meg etter dette solostykket Tracca. Det er opprinnelig skrevet til fløytisten Pierre-Yves Artaud. Jeg urframførte saxversjonen under Ultima i 2003. Han opererer som vanlig med flere lag; lange ornamenter, korte triller og enkelttoner, som sammen skal gi lytteren mulighet til å følge hvert lags atskilte utvikling, og ikke la seg lure, som en slapp lytter vil, å tro at det er kaos.

Lettere frustrert over at få av de virkelig toneangivendekomponistene i historien (Bach, Mozart, Beethoven, Messiaen) aldri brydde seg med å skrive for saxofon, enten p.g.a. at den ble pantentert i 1846 eller av andre årsaker, ble jeg veldig glad da jeg fant "Charisma" av Xenakis. Ja, han har skrevet en saxofonkvartett, men... Verket er opprinnelig skrevet for klarinett og cello. Men jeg og Håkon følte vi kom nærmere Xenakis' opprinnelige intensjon bak verket ved å spille det på våre instrumenter. Xenakis døde desverre før vi rakk å konfrontere han med resultatet. Vi har spilt verket i mange land, også i Frankrike, og i kirken under Maja Ratkje o g Frode Haltlis vielse. . Det beskriver en scene der jorden sluker en fyr...."then the soul like smoke moved into the earth, grinding"...(fra Iliaden)